Kvernes stavkirke

Kvernes har, som Grip og Rødven, en stavkonstruksjon med særegne løsninger sammenliknet med andre stavkirker. Disse tre kirkene blir gjerne omtalt som en egen gruppe stavkirker, kalt møretypen, fordi alle ligger i Møre og Romsdal fylke og har mye av de samme særtrekkene.

Møretypen kjennetegnes av ett eller flere par mellomstaver i langveggene, som også kan være avstivet med bjelker eller beter mellom langveggenes stavlegjer. Disse kirkene har ikke knær eller andre vinklete forsterkninger av hjørner og bygningsledd. Det gjør konstruksjonen mindre stabil for sidetrykk.

Konstruksjonsmåten har likheter med grindbygget, med stavpar som er bundet sammen med beter oventil og avstivet med skråbånd i hjørnene. Byggemåten med grinder har vært mye brukt i uthus på Vestlandet og kan følges tilbake til begynnelsen av historisk tid i Norge.

Det er lite ved bygningens utseende som minner om det en vanligvis forbinder med en stavkirke. Utvendig er staver og planker skjult bak liggende bordkledning, men er godt synlige inne i det lange, lavloftete kirkerommet. Bare skipet og dåpshuset i vest er bygget i stavverk. Stavene rir over de høye, trapesformete svillene. I tillegg til hjørnestavene har Kvernes tre par mellomstaver i skipets langvegger. Veggplankene i skipet veksler annenhver med henholdsvis not i begge sider og fjær i begge sider. Dette gir veggfaltene en vekslende rytme utvendig som i dag er skjult av den liggende kledningen.

Stavlegjene består som vanlig av to deler og danner konstruksjonens øvre ramme. I tillegg til langveggenes og kortveggenes stavlegjer har skipet en stavlegje på tvers av rommet mellom de midterste mellomstavene. Skipet har i tillegg mindre dimensjonerte takbjelker som ikke korresponderer med mellomstavene. Bjelkene er festet i stavlegjene og har samme type profil. Det er et åpent spørsmål om kirken opprinnelig hadde himling over takbjelkene, slik den har i dag.

Takverket har sperrebind med sperrer, bindebjelke, undersperrer og hanebjelke. Stavlegjene bærer ikke spor etter tidligere sperrer. Kvernes har en langsgående styrebjelke i midten over takbjelkene. Den tar opp skråstivere på gavlene. Under dagens takstein er det bevart tidligere tekking med vannrette bord, supanel, som har vært tjæret og tettet med drev.

I dag har skipet inngang bare fra sør. Døråpningen, som ser ut til å være opprinnelig, er skåret ut i veggplankene uten noen form for utsmykning. Ingen middelalderske lysåpninger er bevart, og vi vet ikke hvordan de kan ha vært utformet.

Kirken er uten dekor som kan entydig peke mot middelalderen. Stavene har svært høye, sylindriske baser avsluttet med avfaset profil. Liknende baser finnes også på blant annet Reinli stavkirke fra tidlig 1300-tall, men på Kvernes mangler basene halsring over profilet.

Det finnes ikke spor etter en tidligere svalgang, og det er usikkert om kirken opprinnelig hadde takrytter.

Særpreget ligger først og fremst i de konstruktive kjennetegnene og det lavloftete, langstrakte kirkerommet. I likhet med Grip og Rødven mangler Kvernes bueknær til å forsterke vinkelforbindelsene i stavverket. I dag stabiliseres bygningen med utvendige støtter, skorder. Det er usikkert om skordene er en del av kirkens opprinnelige konstruksjon for å stabilisere bygningen. En rekke forsvunne kirker av tilsvarende type er kjent fra skriftlige kilder, fra Hordaland i sør til Troms i nord. Man vet foreløpig lite om når byggemåten kom i bruk, og de fleste av disse kirkene er datert «sent». I stavkirkesammenheng betyr det 1200-tallet og utover.

Kirkestedet er første gangen nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene og i Trondhjems Reformats i 1483. En omstøpt kirkeklokke er datert til 1546 og henger i dag i den nye kirken. I altertavlen fra 1600-tallet er det brukt deler av et alterskap fra omkring 1500.

Kirken har i forskningen vært sett som en middelalderkirke, men mangel på entydig middealderdekor og treskurd har gitt en svært romslig datering til tiden fra mellom 1300 og tiden omkring reformasjonen i 1536. På nordveggen i skipet henger en minnetavle som forteller om blant annet et nytt kor på kirken i 1633. Maleriet i tavlen framstiller bygging av en kirke med murt førsteetasje og bindingsverk over.

Bygningsundersøkelser i 2010 og dendrokronologiske prøver i 2019 har gitt grunnlag for å datere kirken til 1630-årene. Skipet i stavverk og koret i laft er etter alt å dømme bygget samtidig og dels med gjennomløpende sviller. Skipets vestre del kan sammen med dåpshuset ha vært reist som et eget byggetrinn kort etter, trolig etter den opprinnelig planen. Sakristiet er laftet, men er ikke konstruktivt forbundet med koret og kan være bygget til senere, men før 1689, da det ifølge kirkeregnskapene ble reparert.

Mens soknepresten bekostet koret i laft med dekorasjoner og innredning, har menigheten stått for en for sin tid tradisjonell løsning med stavverk i skipet.

Kirkerommet er helt ut preget av 1600-tallet og er så godt som uten moderniseringer fra det 20. århundre. Det lange, lavloftete kirkerommet er dekorert med akantusmaleri i gult og grått på rødmalte vegger og i himlingen. Innelukkete kirkestoler med fyllingsdører og til dels dekorerte vanger står på begge sider av midtgangen i skipet.

Vinduene sitter høyt på sørveggen og slipper dagslyset ned i rommet, filtrert i gulgrønne toner av gammelt glass. På nordveggen er det tydelige spor etter et langsgående galleri som ble satt opp i 1767 og tatt ned på slutten av 1800-tallet. I øst markerer en brystning med dreide spiler skillet mellom skipet og koret. Over koråpningen henger et 1600-tallskrusifiks og Kristian 6s monogram (1730–1746). På sørsiden av korskillet står prekestolen, et snekkerarbeid i barokkstil fra omkring 1600. Minnetavlen i skipet med motiv av kirkebygging viser til skriftsted om bygging av det nye tempelet i Jerusalem. Det er malt antakelig med forlegg i speilvendt kopi av Jan Thiel etter et trykk av nederlenderen Jan van Borcht fra tiden kort før eller omkring 1600.

Koret har som skipet dekorerte vegger og himling fra 1600-tallet, men er langt dårligere bevart. Over malte draperier vises scener fra Jesu liv, mens himlingen veksler mellom ranker og geometriske figurer, de sistnevnte som en sen refleks av renessansens formspråk. Dekorasjonene i koret ble overmalt på slutten av 1800-tallet og avdekket under restaureringsarbeider i 1970-årene.

Alterbordet har trefyllinger i renessansestil og en innskrift som forteller at det ble skjenket kirken av Matthe Wellemsøn Ribe og Mergretth Lauritzdatter i 1603. Altertavlen er i to etasjer, der hovedfeltet er en del av et senmiddelaldersk helgenskap, med «Anna selv tredje», en framstilling av Maria med barnet og hennes mor, Anna. Arbeidet er nordtysk, trolig fra Lübeck. Selve altertavlen er nyere, fra 1695, i forenklet, men umiskjennelig barokkstil.

Koret ble bygd i 1633, samtidig som dåpsrommet i motsatt ende av kirken. Men mens koret er laftet, er dåpsrommet bygd i stavverk, tydeligvis av gjenbrukte materialer. Ved siden av inngangen står en prestestol, et lite galleri, som ble rekonstruert i 1983.

Bare østveggen i koret har stående kledning, som i kontrast til resten av kirken er bruntjæret. Takrytteren bærer årstallet 1648, mens 1810 er utstanset i vindfløyen på toppen av løkkuppelen.

Kvernes unngikk de store forandringene som så mange andre eldre kirker ble utsatt for utover 1800-tallet. I 1879 ble det sendt en søknad til stiftsdireksjonen om å bygge ny kirke, og etter flere år sto den nye kirken under tak ved siden av den gamle.

Etter at nykirken ble innviet i 1893, gikk stavkirken ut av ordinær bruk. Energisk innsats av prost L. Brinchmann hindret riving. Han organiserte innsamling i Kristiansund blant borgere som kjøpte kirken sammen. Samme år ga de kirken til Fortidsminneforeningen, som har vært eier siden.

De siste hundre årene har kirken bare vært gjenstand for ordinært vedlikehold og mindre restaureringer. I 1990-årene fikk den skorder på nordsiden for første gang på mangfoldige år. Nyttårsorkanen 1. januar 1991 for hardt fram på Mørekysten og blåste kirkeskipet ut av stilling mot nord. Men mens mange bygninger ble knust til pinneved, kunne stavkirken jekkes på plass og stabiliseres.

• kirke
• stavkirke
• arkitektur i Norge

• Anker, Leif: De norske stavkirkene / Kirker i Norge. Bind 4 i Middelalder i tre. Stavkirker, Arfo 2005.
• Storsletten, Ola: «Stav og laft. Oppmåling og undersøkelse av Kvernes stavkirke», NIKU Oppdragsrapport 196/2010.
• Borgen, Linn Willets: “Stave Church Architecture as Sacred Memory”, PhD avhandling, Universitetet i Oslo, 2021.